En app for kjærligheten, enkel dating eller anonyme fetisjprofiler?

Jeg har selv tinder, som veldig mange andre single har. Eller, veldig mange single, de som er i åpne forhold, men også de som er i monogame forhold. Jeg møter stadig på anonyme profiler som skriver i bioen at de er i et forhold, men ønsker litt spenning på si. De blir swipet rett til venstre for min del, for jeg er ikke ute etter kun sex. Eller hva er jeg egentlig ute etter, det er vanskelig å vite.

Hva er du ute etter på tinder?

Vil du ha besøk i kveld eller?

Er du på byen?

Det er en stund siden «er du på byen?» har dukket opp i min innboks nå, grunnet covid. Men den meldingen dukker som regel opp i de sene nattetimene, når man ikke har funnet noen andre å ta med hjem.

Og hva skal man egentlig svare på når noen spør om hva man er ute etter på tinder? For om man svarer feil så blir det fort klein stemning, og da var den daten utelukket. De fleste som spør om det er ofte ikke ute etter å finne kjærligheten, og det er jo for så vidt greit det. Det å få avklart motivene sine med å ha profil på tinder ganske raskt, for da kan man enten gå videre uten å møtes eller dra på daten eller møtes for et kjapt knull.

Personlig er jeg usikker på hva jeg søker, og blir alltid litt kvalm når jeg får det spørsmålet. Da må jeg ta stilling til noe som for meg er stort, ovenfor en person jeg så vidt har pratet med. Derfor svarer jeg som regel kort og greit at jeg ikke ser aktivt, men om drømmemannen dukker opp, skal jeg ikke løpe min vei. Svaret jeg får oftere enn noe annet er

Ah, ja, for jeg er ikke ute etter noe seriøst.

Greit nok det, jeg sa ikke direkte at jeg er ute etter noe seriøst selv. Den personen jeg skriver med er mest sannsynlig ikke drømmemannen, og trenger derfor ikke være redd for at jeg blir mer interessert.

Jeg liker egentlig Tinder, det er et artig tidsfordriv og en sjelden gang har man faktisk ganske fine, interresante og artige samtaler. Det er jo gøy å kunne bli kjent med mennesker man kanskje ikke ellers hadde kommet i kontakt med.

Det jeg synes er mer interresant er disse anonyme profilene, det er at det både er personer i monogame forhold, par som ser etter trekant, og en haug av profiler som viser til dominante personer. Noen ganger swiper jeg til høyre for å bare få et innblikk i hvorfor de søker dette på tinder, og det er ikke så mange som ønsker å svare på det.

Hvorfor jeg stusser over disse profilene er fordi det finnes mange nettsider hvor man kan møte single, non-monogame, par og andre profiler hvor man nettopp er ute etter sex. Hvor det er lettere å få det man er ute etter enn over Tinder. Men det er vel kanskje mangelen på informasjon om disse nettsidene, og det koster ofte litt penger.

Det å ikke vite hvem som er bak profilen kan jo være spennende, du kan plutselig være en persons elsker, men på hvilken bekostning? Eller kanskje det er en profil som søker en dominant eller submissiv person, eller andre fetisjrelaterte profiler. Jeg kan forstå spenningen ved det å swipe høyre da. Men utgangspunktet er allerede litt skjevt når personen bak den anonyme profilen og du med åpen profil matcher. Denne personen vet nemlig hva du heter og hvordan du ser ut, det gjør ikke du.

Om du ønsker å snakke om dating, og hvordan man øker sjansen for å finne en god partner online, så bare ta kontakt!