Den internasjonale mensdagen
Mensen, guri hvor mye som kommer med det. Noen har mye, andre har lite. Det er ikke noe bare kvinner har, men også ikke-binære og noen menn. Noen har store smerter, andre ingen smerter. Noen feirer dagen de for mensen, andre tror de skal dø for plutselig er det masse blod i trusa eller på dopapiret.
Jeg skrev på Instagram at jeg skulle komme med en historie, en menshistorie for å vise at det ikke er skummelt å prate om. Jeg har hatt mensen i mange år nå, og derfor har det blitt noen historier. Så jeg tenkte jeg kan komme med to i dag. Første er fra før jeg fikk mensen, men jeg skulle så innmari ønske jeg hadde mensen. Den andre er litt mer skummel å fortelle, men jeg er nok ikke alene om å ha opplevd det.
Mensen i 20 dager…
Jeg tror det var i sjette eller syvende klasse, jeg og to venninner satt etter skolen og pratet. De to venninnene mine hadde begge fått mensen, og pratet om hvordan det var for de. Jeg sa ikke et ord.. for jeg hadde jo ikke noe erfaring med mensen enda. Det var så innmari kult at de hadde fått mensen, det virket så voksent og jeg hadde ikke hørt om andre på vår alder som hadde fått mensen enda.
Plutselig ser de begge spørrende på meg. Har du fått mensen, Marte? Spør hun ene. Jeg ble litt satt ut, og viste ikke helt hva jeg skulle si. Eller, jeg burde da sagt nei. Men istedenfor sa jeg ja, og håpet at det var det siste jeg trengte å si om det.
Hvor mange dager har du mensen? Spør hun andre…
Jeg hadde hørt at man hadde mensen i syv dager, så jeg skulle til å si «sju», men det ble ikke syv, det ble tjue. De så på meg med store øyne og spurte om jeg var seriøs?!
Ja, jeg har mensen nesten hele tiden.. det er så slitsomt, sier jeg, og de bekrefter det med sympati i blikket.
Jeg har tenkt mye på denne samtalen, for hvorfor følte jeg at jeg måtte lyve? Det var nok for å ikke føle meg alene om å ikke ha mensen. Sommeren til åttende klasse fikk jeg mensen, og det var en lettelse. Selv om det fulgte med intense smerter til tider og humørsvingninger.
Ta ut tampongen i panikk.
Når jeg var 16 år, begynte jeg å date en fyr. Han var eldre, og mer erfaren enn meg.
Første gangen vi møtes, så er jeg usikker.. han henter meg, i en litt sliten gammel bil. Han forteller meg at han har kjøpt leilighet, men at han skal pusse litt opp og derfor bor han hos moren sin. Jeg tenkte bare at det var kult at han hadde leilighet! Ingen jeg kjente da hadde egen leilighet eller bil.
Jeg hadde ganske uregelmessig mens, så den dagen tok jeg i tampong og tenkte ikke noe mer over det.
Vi kjører litt rundt, og etterhvert spør han om jeg vil bli med å se film hos han. Uerfaren som jeg var, tenkte jeg at det kun var film vi skulle se, men han hadde nok andre planer.
Filmen starter så vidt før vi begynner å kysse, kline og utforske. I det han begynner å kneppe opp shortsen min får jeg panikk, for jeg har jo mensen! Jeg reiser meg opp og sier at jeg må på do… når jeg står på badet og med tampongen pakket inn i papir blir jeg helt svett, for det var ikke noe sted å kaste den brukte tampongen!
Jeg ender med å skylle den ned i do, noe som virkelig ikke er bra og går inn til fyren igjen. Jeg gikk ikke på prevensjon selv, og han ville ikke bruke kondom, noe som er et stort rødt flagg. Men det skjønte jeg ikke da. Jeg tenkte at det sikkert gikk fint, for jeg hadde jo mensen og man kan jo ikke bli gravid da?!
Men jo, gravid ble jeg.
Hvis jeg hadde vist at man kan bli gravid når man har mensen, spesielt om det er uregelmessig, så ville jeg nok handlet anderledes. Tror jeg i hver fall..
Det å kunne prate åpent om mensen, i hjemmet, på skolen og blant venner er viktig. Det er ikke noe som kun angår jenter, men alle i klassen. Så hvorfor skiller man klassen etter biologisk kjønn når dette er tema?
Det burde det bli slutt på med en gang.
Har du en menshistorie, så fortell den gjerne i kommentarfeltet eller send meg historien på mail eller Instagram 🩸